Vekesdyret: Sciurus carolinensis

Gråekorn, Sciurus carolinensis, i England. Frå wikipedia.

Ekornfamilien omfattar nesten 300 artar og er mellom dei best studerte gnagargruppene, både taksonomisk, morfologisk og i høve til åtferd (Steppan et al. 2003). I Noreg kjenner me dei hovudsakleg gjennom det raude ekornet Sciurus vulgaris L., 1758, som er det vidast utbreidde ekornet i Europa (Engelstad 1990). I tillegg til denne arten finst det to andre Sciurus-artar i verdsdelen vår: S. anomalus Guldenstaedt, 1785 finst i Tyrkia og på dei greske øyene, og den opphavleg nord-amerikanske S. carolinensis Gmelin, 1788 er sett ut i Italia og dei britiske øyer (Engelstad 1990, Bogdanowicz 2004).

S. carolinensis, som ofte kallast gråekorn på norsk, er særleg knytt til lauvskog. Arten er både lysare på farge og større enn det raude ekornet, og har vist seg å vera ein aggressiv konkurrent til S. vulgaris der dei to artane finst saman. Unnataket er i barskog, der S. carolinensis ser ut til å vera meir utsatt for predatorar (Kenward et al. 1998).

Referansar:
Bogdanowicz, W. 2004. Fauna Europaea: Mammalia. Tilgjengeleg frå http://www.faunaeur.org [vitja 10.10 2010].
Engelstad, F. 1990. Ekornet. ss. 80-96 i Semb-Johansson, A. & Frislid, R. Norges Dyr. Pattedyrene 3. Oslo: Cappelen
Kenward, R., Hodder, K., Rose, R., Walls, C., Parish, T., Holm, J., Morris, P., Walls, S. and Doyle, F. 1998. Comparative demography of red squirrels (Sciurus vulgaris) and grey squirrels (Sciurus carolinensis) in deciduous and conifer woodland. Journal of Zoology, 244, 7–21
Steppan, S.J., Storz, B.L. & Hoffmann, R.S. 2003. Nuclear DNA phylogeny of the squirrels (Mammalia: Rodentia) and the evolution of arboreality from c-myc and RAG1. Molecular Phylogenetics and Evolution, 30, 703-719